- Denne friheten fikk jeg ikke av presidenten, men av dere, av alle dere som har kjempet for meg og med meg.
Aktivister, advokatene til Alberto, journalister, venner og familie var samlet til pressekonferanse rett etter at benådningen ble kjent. Ordene fra mange av dem som har kjempet med han; tidligere politiske fanger, advokatene, hans egne barn og Alberto selv, fikk en mulighet til å dele ord og følelser gjennom en knapp time. Jubelen sto i taket, det var nesten umulig å få satt i gang pressekonferansen. Folk var over seg, og ropte konstant: Frihet for de politiske fangene! Alberto er fri!
- Jeg har ikke ord, sa Gaby, datteren til Alberto. Jeg har mistet så mange år med min far, men gleden i dag, over å vite at han skal få være bestefar for min datter, er overveldende. Endelig er han ute av fengsel, fortalte hun mens tårene trillet.
Familien til Alberto har vært aktive for å få han fri. Både datteren Gaby og sønnen Hector, har reist rundt i landet for å snakke om situasjonen til faren sin. Hele familien kommer fra en liten Tsotsil-bygd i høylandet i den sørligste delstaten i Mexico, Chiapas. De kommer fra noen av de fattigste og mest marginaliserte områdene i Mexico. Sakte men sikkert har også dem blitt dratt inn i en politisk kamp som faren ble fengslet for å fronte. Uten frykt har de stått på podier, og uten respekt for et korrupt rettssystem har de snakket makta imot. Torsdag, kunne de dele podium med faren sin. Sammen som familie vil de reise tilbake til grenda, el Bosque, etter 13 år med kamp og venting, håp og fortvilelse. De siste årene har helsetilstanden blitt forverret og Alberto går nå på cellegift etter å ha fått påvist en svulst i hjernen.
– Jeg kan nesten ikke se lengere. Jeg har mistet synet på grunn av en hjernesvulst, men jeg ser dere nå tydeligere enn noen gang. Jeg ser dere tydelig i mitt hjerte, sa Alberto til alle de som møtte fram.
Den 12. juni 2000 ble Alberto Patishtán tatt av politiet. De hentet han i landsbyen El Bosque. Han ble satt i arrest og siden tiltalt for drapet på sju politimenn i et bakholdsangrep. Dommen var en «dødsdom». 60 år mente staten at han skulle sone, for et lovbrudd han aldri hadde begått. Da han ble arrestert var El Bosque inne i en ustabil periode preget av politisk vold. Mange peker på at det var stridigheter innen det politiske partiet PRI som gjorde det lønnsomt å peke ut Patishtán som syndebukk. At kommunens landsbyautoriteter skrev dokumenter som viser at han deltok på et allmøte i gjerningsøyeblikket, endret ikke hans sak. Alvorlige brister i det fellende vitneutsagnet fikk heller ikke betydning.
- Dette er ikke en benådning, og det er ikke en unnskyldning. Det er heller ikke en anerkjennelse av at den juridiske prosessen mot Alberto har vært fylt med konstante uregelmessigheter og lovbrudd. Albertos frihet er en anerkjennelse av at staten har begått et menneskerettighetsbrudd, forklarte MR-senteret, Frayba, under pressekonferansen.
Den tidligere politiske fangen, «Nacho», den emblematiske Ignacio del Valle fra Atenco, overrakk en machete med påskriften «Viva Zapata», til Alberto. Dette er to av mange, som har kjempet hardt, både for sin egen frihet, men også for andres. Dette er to personer som har synliggjort en systematisk undertrykkelse av de som kjemper for å endre på et urettferdig system i Mexico.
- Mitt lovbrudd var å si: Til hit og ikke mer. Jeg må forsvare mitt folk og min landsby. Jeg gikk ut for å rope, for å løfte knyttneven min i kamp mot den urettferdige ordføreren i el Bosque, Manuel Gomez Ruiz. Det var grunnen til at de sendte meg i fengsel.
Alberto har sonet den siste tiden i Chiapas, men under sultestreiken i fengselet Cereso #5 i 2011, ble han overført til høysikkerhetsfengselet i Guasabe, Sinaloa, mer enn 1000 kilometer fra sin familie. Patishtán var en viktig lederfigur i fengslene i Chiapas, og jobbet for å organisere andre politiske fanger. Som straff, ble han sendt så langt bort som mulig, med få muligheter for kommunikasjon. Tvunget til en tilværelse som kun er ment for de hardeste kriminelle i landet. Dagslys fikk han se en halvtime i uka. Saken hans har vært en verkebyll for mexicanske myndigheter, og de vil nok ikke kunne lukke dette kapittelet, selv etter å ha blitt presset til å gi han frihet.
- Det er så mange som har besøkt meg opp gjennom årene, og alle har sagt: Du slutter aldri å smile du Alberto! Nei, det gjør jeg ikke. Det er fordi min samvittighet alltid har vært ren. Jeg har ikke gjort noe galt, min optimisme må jeg smitte over på andre. En dag uten et smil er en tapt dag!
Tre ganger har Alberto stått igjen innenfor murene, når andre har sluppet ut etter kampanjer han selv har vært en sentral del av. Den 4. juli var sist. Da slapp ni av hans medfanger, alle fra politiske organisasjoner og fengslet av samme grunn som Alberto, ut. Han sto igjen. Den siste tiden har Alberto måttet starte enda en kamp, Kampen mot en hjernesvulst påvist i 2012. Han går nå på cellegift og befant seg på sykehuset i Mexico by da benådningen ble kjent.
Patishtán har fått seg venner fra Chiapas, fra Mexico og hele verden etter 13 år i fengsel. Det har vært mange livlige og store samlingsstunder innenfor fengselsmurene på besøksdagene. Alle har fått plass rundt bordet i «bakgården», og det har ikke manglet godt sukret kaffe og gode samtaler. Fra LAG er det mange med personlige minner om Alberto. De som har vært der på besøk, de som har arrangert små og større markeringer, de som har skrevet artikler, og lagt enda litt mer kraft bak:
PRESOS POLITICOS LIBERTAD!
Det funket. Alberto er fri.